Bakkastua, eller Fremmerbakken, sto opprinnelig på Brandsøya Huset er oppført av tømmer, panelt utvendig og innvendig i 1 ½ etasje. Arealet er 82 kvadratmeter. Bakkastua ble oppført på Utrosjøen i 1984, etter å ha blitt flyttet flere ganger. Den ble overtatt av Roan Bygdetun i 1944. Bakkastua skal visstnok være over 300 år gammel, og tradisjonen kan berette at Bakkastua skal være bygd av tømmer fra gammelkirka. Det sies også at tømmeret til denne kirka skal være hogd på Brandsøya, hvor det i dag ikke finnes barskog.
Johan Eian-stua står på sin opprinnelige plass på Utrosjøen. Hovedbygningen er oppført i ca. 1823 av laftet tømmer i 1 ½ etasje. Husets areal er 40m2 og inneholder tre rom og kjøkken. Uthus med vedbu, loft, sjøhus og naust er bygd i ett sammen med hovedbygningen. Eiendommen ble overtatt av Roan bygdtun i 1977.
Eiendommen ble ervervet av Roan bygdetun i 1991.
Almenningsbrygga eller Jonbrygga i Ansteinsundet ble oppført i 1916 av bindingsverk med panel i 2 etasjer. Bryggas areal er 200 kvadratmeter, og omfatter 4 rom og kjøkken, samt 4 forretningslokaler og lagerrom. Det har vært drevet fiskeoppkjøp og assortet landhandel i brygga siden den ble oppført og helt fram til 1977. Roan Seglforening har stått for restaurering av brygga som nå er i henimot opprinnelig stand.
Roan bygdetun fikk bygd to naust i 1983-84. I nausta er det flere store og små båter, samt forskjellig sjøbruk innsamlet lokalt.
Arntsenbåten skal være bygd på Stadsbygda omkring århundreskiftet. Den er en halvfjerdsrømming og hadde opprinnelig råseilsrigg, men nå har den sneiseilsrigg. I følge Anton Nilssen Kiran skulle båten opprinnelig ha hatt navnet "Kalmar", men på Kiran ble den kalt "Arntsenbåten" etter Johan Arntsen Kiran, som eide båten en tid etter 1919. Båten er kjent for å være en meget god båt under seil. Båten ble brukt som "kvennabåt" (føring av korn til kverna for å males), heimføring av brenntorv og enkelte ganger til prestskyssbåt. Den ble overtatt av Roan bygdetun ved gavebrev av 2.1.1977 fra Asbjørn Arntsen Næss, Gunvor Arntsen Næss og Anton Nilssen Kiran. Båten har hatt sin plass i det minste naustet til Roan Bygdetun siden 1985.
Denne fembøringen skal i følge en muntlig tradisjon være bygd i Skjøra ca. 1870 av åfjordingen Hans Johansen Berdal, Håvika. Den var utstyrt med råseilsrigg og med bare to par årer, da den ikke skulle 
brukes til fiskeri, men til føringsbåt av bl.a. klippfisk til Kristiansund. Joskjøringen ble i 1982 ferdigrestaurert av båtbygger Olaf Mølslett, og rigget med råseil av folk fra Fosen folkehøgskole. Båten ble overtatt av Roan Bygdetun ved gavebrev 21.9.1977, fra den siste eier, Ole Lothe, Joskjør. Den har siden 1984 hatt sin plass i det store trapesformede naustet på Utrosjøen. Båten er 33 fot og således ikke en ekte fembøring. "Skottkjeiping" er lokalt navn på båten, men den har også betegnelsen "Læstabåt".
Bjørnørkysten hadde i sin alminnelighet rike tradisjoner når det gjaldt listerbåter - som var den vanligste fiskerbåttypen fra sist på 1800-tallet 
og framover- og i særdeleshet i Roan, som hadde flere flinke båtbyggere, bl.a. Gjert Aarvik (1858- 1947). Rundt århundreskiftet bygde han mange listerbåter, ofte kalt "Gjert-båter". Da det ble vanlig med båtmotorer, var listerbåtens æra forbi. Båtene ble forlenget og ombygd, og mistet sitt preg som listerbåter, så det i dag er svært få opprinnelige listerbåter igjen. I 1993 var Roan Bygdetun -med økonomisk støtte fra Bjørnør Historielag og Sør-Trøndelag Fiskarlag- så heldig å få innkjøpt en av de siste ekte listerbåtene. Båtens tidligere eier var Johan Bjørshol Spongdal. Båten er fullt ut seilbar, og den ble i 1994 døpt "Kaura". Båten fikk pris under kystens landsstevne i Trondheim 1997, og ble betegnet som et av de mest bevaringsverdige fartøyene av fiskebåttypen. Folkehøgskolen i Rissa har bygd identisk kopi av "Kaura", mens orginalens byggested er usikker.
Ca. 250 m. vest for gården Eian, ligger Roans lokale geysir, kalt Slumperova. Litt over vannkanten er det nemlig en sprekk som går flere meter inn i berget. I taket over hulen er det imidlertid et hull, og nordvesten setter inn med tung sjø, fylles hulrommet med vann, som fra tid til annen blir presset opp gjennom hullet i en vannsøyle på flere meter, alt ettersom hvor sterk vinden og sjøgangen er. Dette merkelige fenomenet ble første gang beskrevet av en italiener ved navn Francesco Negri i 1664-65. Han sa da at vannsøylen var "av en manns tykkelse og to manns høyde". Like før du kommer til Slumperova, ligger det en relativt stor jettegryte med vel en meters diameter.
"Utrodagan" eller "Utrohelga" som noen kaller den har vært arrangert av Roan Bygdetun siden 1989. Dette er et samarbeid med andre lag og organisasjoner i bygda. Arrangementet er vanligvis lagt til siste helga i juli.
Det har vært vanlig å arrangere båttur for publikum fra fastlandet til Ansteinssundet på lørdag (ev. fredag kveld for overnatting). I Ansteinssundet er det guiding, bespisning og kystkulturinnslag med Roan seglforening eller det lokale ungdomslag som vertskap og Jon- brygga som base.
Søndag er det tradisjon med åpen dag på Utro med servering og forskjellige kulturinnslag og aktiviteter for små og store. Roan har et levende veteranbåtmiljø, så innslag med visning og segling av disse båtene har vært en årviss foreteelse.